• WZ

Mikrotrenching

Oppdatert: jan. 24

Ved fiberutbygging ser man etter metoder å få bygget en infrastruktur så raskt og så kostnadsmessig som mulig. "Mikrotrenching" er en innovativ anleggsteknikk som er billigere, raskere og mer miljøvennlig enn tradisjonelle gravemetoder. Det baserer seg på å skjære en liten grøft i veien og videre avlegge fiberkablene. I nabolag med barn, fotgjengere og forbipasserende trafikk er denne typen metodikk sett på som fordelaktig.





Når man distribuerer et fibernett, kan tradisjonelle anleggsmetoder være dyre, tidkrevende og samtidig forårsake omfattende forstyrrelser i nærområdet.


I en by, for eksempel Oslo, må gater stenges ved gravearbeid. Dette skaper irritasjon hos innbyggere, sjåfører og lokale myndigheter. Kostnadene for arbeidskraft, tillatelser og istandsettelsesgebyrer er høye, noe som høye budsjetter med ulønnsomme prosjekter.


Følgelig har mange entreprenører begynt å ta i bruk mikrotrenching. Dette gir betydelige fordeler i forhold til tradisjonelle anleggsmetoder, da det innebærer bruk av en diamantsirkelsag for å skjære en 25 mm bred, 30 cm dyp grøft. Mikrorør blir så lagt i bunnen av grøften, og det blir deretter fylt på igjen og forseglet umiddelbart, noe som fremskynder prosjektet.


Til sammenligning er tradisjonelle grøfter minst 12 centimeter brede for å passe til størrelsen på de minste gravemaskinskuffene, og tykkelsen for gjenfylling av masse er større. Disse faktorene tilsier at mikrotrenching typisk er minst 60 prosent billigere enn tradisjonelle utgravninger, i tillegg til at det er mye mindre forstyrrende for bymiljøet.


Som med enhver anleggsteknikk kan planlagte besparelser imidlertid bare realiseres hvis beste praksis følges. Under er syv viktige elementer for en vellykket utbyggelse ved bruk av mikrotrenching:


1. Arbeid innenfor kommunens regler og forskrifter

Mens mikrotrenching forårsaker mindre forstyrrelser enn tradisjonelle anleggsteknikker, varierer reglene og forskriftene som kommunene har satt. Noen er for eksempel opptatt av det grunne mikrotrenchesporet, noe som betyr at fibermikrorørene er veldig nærme overflaten og derfor sårbare for skader.


Følgelig har kommuner vanligvis retningslinjer på hvor mikrotrenchespor kan skjæres ut - enten langs senterlinjen på veien eller kjørefelt, eller nær sømmen der fortauskanten og veien møtes. Det er viktig å forsikre seg om at man har fulgt forskriftene og innehar de riktige tillatelsene i god tid før man begynner arbeidet.


2. Merk ut banen før man begynner med gravingen

Planlegg fremover og anskaffe god oversikt over området man skal skjære. Merk sporet på overflaten av kjørebanen eller fortauet, og merk også ruten man skal kutte før man begynner. Dette vil fungere som en guide for å følge, og sikre at kuttlinjen er rett og estetisk.


3. Bruk riktig utstyr

I planleggingsprosessen avgjør man bredde og dybde på spor sammen med graveentreprenører. Dette vil bli påvirket av antall mikrorør som blir lagt i sporet, typen materiale som brukes i veien og lokale forskrifter. Fra dette velger man det beste utstyret for jobben, og ser på størrelsen på sagbladet og den beste maskinen for prosjektet, som vil avhenge av avstanden som skal kuttes og ønsket hastighet. Sørg samtidig for at alle som bruker mikrotrenchingmaskiner er faglært og følger alle relevante helse- og sikkerhetsbestemmelser.


4. Følg standard skjæringsprosedyrer

Maskinene som brukes har en tendens til å skjære inn feier i stedet for trange hjørner, så planlegg med god hensyn. 90 graders bøy kan gjøre det vanskelig å legge fiber i sporet på grunn av fleksibiliteten, så hold av en minimum bøyradius på ca. 15 cm for å unngå brekking av fiberkabler når man fører disse inn i spor med bøy.


Koble til to kryssende 90 graders spor med et 45 graders kutt for å avlaste presset på mikrorør som skal inneholde fiberkabler. Mens man skjærer, fortsetter man å sjekke grøftedybden for å sikre at den er konsistent, også for å unngå at det oppstår bindingspunkter i sporet man installerer fiberkabler.


5. Sjekk for rusk i sporet

Når man har skjært opp veien bør man sørge for at den er fri for rusk, vann eller skarpe kanter. Den beste måten å gjøre dette på er å rense ut sporet ved hjelp av høyttrykkspyler i form av luft eller vann. I tillegg skal man fjerne eventuelle skarpe kanter, da disse kan føre til at mikrorørene setter seg fast og blir påvirket. Hvis bunnen av sporet er for grovt, må man fylle den med sand til en jevn dybde på minst 2.5 cm og deretter komprimere den. Dette gir også en flat seng for mikrorørene som skal legges ovenpå.


6. Plasser rørene forsiktig

Legg mikrorørene inn i sporet på toppen av den komprimerte sanden, og pass på at den er flat og ordentlig lagt. Bruk gjerne et redskap for å skyve det på plass. Hvis røret blir vridd på bør man rette det opp ved å vri den til en rett stilling. Fest begge endene av mikrorørene til skjøtekammeret, der de avsluttes. Plasser hvert mikrorør i sporet separat, for å unngå overlapping, og sett en fortetningsplugg inn i enden av mikrorørene ved å ta tak i trekkledningen (dersom det blir brukt). Man må også forsikre seg om at minst ett av mikrorørene (vanligvis det øverste) har en trekketråd for å gjøre det enkelt å finne etter påfylling.


7. Bruk produkter av god kvalitet

En av de viktigste forskjellene mellom tradisjonell anleggsteknikk og mikrotrenching er materialet som brukes til utfylling. I stedet for bare sand, krever mikrospor ytterligere utfyllingsmasser, for eksempel varm polymer, elastopolymer eller fugemasse for å gjenopprette overflaten. Følgelig må sporet være i stand til å takle de potensielt høye temperaturene (opptil 200 grader) på istandsettelsesarbeidet. I tillegg må rør og kabler være fleksible nok til å takle hjørner på sporet, og er motstandsdyktig nok til å takle trykket på kjørebanen over, som kan nå 2900 psi. Man bør forsikre seg om at man investerer i produkter som oppfyller alle disse kriteriene - feil vil resultere i høyere kostnader og lengre tid.


Når sporene med rør er på plass kan fiberkablene trekkes eller skyves på plass, slik at tilkoblingen kan igangsettes raskt. Deretter kan utstyr ryddes bort og fiberutbyggelsen regnes fullført. Etter restaurering vil det være et lite, knapt synlig sporavtrykk som vil falme over tid, og minimere eventuelle estetiske problemer.


Ved å følge gode rutiner av beste praksis, vil man oppnå de positive fordelene ved mikrotrenching, samtidig som man sikrer en rask, effektiv og kostnadseffektiv fiberutbyggelse.